Søndagstanker: "Hope is a good thing"

Andy Dufresene visste noe om hva håp kan bety, og han klamret seg til det han trodde på. "Hope is a good thing" sa han til sine medfanger under ved middagsbordet. Han sa det til fanger som hadde mistet håpet, der de satt bak store fengselsmurer....

"Frihetens regn" er uten tvil en av mine favorittfilmer. Jeg har sikkert sett den 10 ganger, og hver gang blir jeg slått litt tilbake av utsagnet. «Håp er en god ting.» Det er skremmende godt sagt, og det maner til ettertanke, grubling og undring.

Søndagstanker er muligens en ny spalte på bloggen, og denne gangen avsluttes det med et godt sitat av (en kanskje litt for «lærd» mann,) Emil Brunner: «Hva oksygen er for lungene, er håpet for meningen med livet»

Hva skjer?

Det er et godt spørsmål. Men svaret er noen ganger vanskeligere. Da undertegnede gikk på jobb litt ovet klokken 7 fredag 6.november så utearealet omtrent slik ut:
Og da han kom hjem igjen litt før klokken 18 var det dette synet som møtte ham:




Det ser ikke ut til å være direkte hærverk, men det skal bli spennende å se fortsettelsen...

Selvironi...?

Grensen mellom selvironi og selvmedlidenhet kan noen ganger oppleves som vanskelig, og det kan være alt for lett å sprenge grensen. Vel vitende om problematikken så ønsker heldags... -glad og positiv å uttale noen ord.

Det var i en fellesmail som ble sendt fra Kristiansund 29.november 2004 klokken 23:34at undertegnede kunngjorde at benevnelsen enslig var passende for hans sivile stand. Det var et forsøk på en selvironisk og morsom vits, og det var kanskje spiselig siden avsenderen bare var 24 år. Men alder har muligens noe å si, og fem 5 ukyssede år senere får undertegnede som regel noen "medlidende" blikk når han forsøker seg med litt selvironi i sådanne saker...

Men for all del: Undertegnede ser ikke på medlidenhet eller forbønn som noe støtende i møte med den sivile stand, men han smilte litt for seg selv da følgende kom frem på facebook...
Altså; ikke lenger enslig..
Om det er selvmedlidenhet eller selvironi får fremtidens historikere finne ut...

132 dager igjen

Etter en heller rolig periode med blogging har jeg funnet ut at jeg har noe å dele. Det er mye som kan bli sagt, og blogging er nok den riktige kanalen å utbrodere mine tanker... Undertegnede har nå ambisjoner om å gjøre en innsats for å ta bloggen opp på gamle høyder, før siste innlegg på bloggen publiseres om 132 dager, den 16.mars 2010. Da er tiden inne for å ta punkt nr. 7 på listen min. Men den listen kommer vi mer tilbake til i desember...

For nå har fortjener Utsyn litt kritisk analyse. Det har seg nemlig slik at jeg var på besøk i det gilleboiske hjem(forøvrig en opplevelse som jeg satte stor pris på...) og der leste jeg noen ord i NLMs informasjonsblad. Mitt forhold til den organisasjonen er litt uavklart, men jeg synes likevel at det er litt usaklig å publisere en artikkel med så sterk kritikk av meg... Jeg siterer:

"Det er vanskelig å få et godt bilde av hva Dagsland står for teologisk. Hans gudstro baseres på hva han tenker ut fra sitt eget hode og sitt eget hjerte. Det er gjennomført selvprodusert teologi vi blir eksponert for, sier Kleppa (Johannes).
-Ble du overrasket over Dagslands teologi?
Nei, egentlig ikke. For Dagsland har jo uttalt seg bibelkritisk lenge. Men jeg hadde ikke trodd at han skulle gå så langt som å hvede han over hodet ikke trenger Bibelen for å tro, sier Kleppa. Han legger til at Dagsland fremstår ganske forvirret på dette området."
"Johannes Kleppa mener det er svært tydelig at Dagslands teologi avviker sterkt fra kristen tenkning. - Det gjelder helheten. Dagsland avviser tradisjonell misjonstenkning og han avviser fortapelsen. Men alt henger i grunnen sammen med at han ikke vil bygge på Bibelen."

heldags... glad og positiv stiller seg spørrende til denne kritikken, og lurer på hvorfor Johannes Kleppa og Utsyn forsøker å spre slike tanker om undertegnede, som forøvrig fremdeles anser seg selv som misjonskandidat i NLM. Men det er jo bare å innse at det kan bli vanskelig med en utreise nå...

Observante lesere...

Noen observante lesere har gitt meg muntlig tilbakemelding på at det er lite aktivitet på denne bloggen.

Jeg tar tilbakemeldingen til etteretning..

Sidesyn: En tanke...

Jeg liker de røde dagene på kalenderen. Men jeg liker ikke at de er røde. På samme måte som røde lys indikerer en stans, så forbinder mange kristelighet og røde dager med forbud og strenge regler.

De røde dagene burde vært grønne! Grønt er en frihetsfarge, og søndagene burde vvære grønne fordi de er fridager - fordi det er dagen vi feirer friheten.

Hvorfor kan vi ikke heller la sændagen være en grønn dag, som et synlig bevis på den friheten kristendommen er. En frihetens dag, en dag til å prise Gud...

Hvor ble de av?

Har du noen gang tenkt over hvor det ble av Karius og Baktus? Filmen avslutter på mange måter ved at de starter på en tur utover det åpne hav...

heldags... - glad og positiv - kan nå komme med den gledelige nyheten om at Torbjørn Egners noe skremmende figurer er funnet...

Og det er igrunnen litt overraskende at de kom seg helt til Kongo...

Lite nytt under solen

Det skjer hele tiden nye ting, men er det egentlig verdt å blogge om?

Undertegnede har nå vært vært i fast arbeid i 369 dager, og setter ved det stadig nye rekorder. Det finnes foreløpig ingen gode nok grunner til at denne rekorden skulle bli forsøkt slått et annet sted, men livet man tar jo livet som det kommer... Så hvem vet?

Reisevirksomheten er laber denne høsten, og etter planen blir det mer studier, mer jobb og en Peru-tur til våren. Dette vil nok bli dekket på bloggen, siden det skjer før nr. 7 på listen.

Og i den forbindelse er det et nederlag å innrømme at noen punkt på listen ikke blir avkrysset. Undertegnede innser likevel at listen har vært en suksess. Mange store og rike opplevelser ligger bak de punktene som er tatt, og noen av dem hadde nok ikke sett verdens lys uten listen. Takk til alle som har gjort det mulig å krysse av punktene...

Det er en mulighet for at undertegnede kommer til å forberede og trene til å ta nummer 7 i tiden fremover...