25 januar 2010

Kall til å søke...?

"I misjonssambandet har det for mange være en selvfølge a ansatte blir kalt til tjeneste. Å lyse ut stillinger fremstår som en nødløsning." Sitatet er hentet fra siste nummer av Utsyn, og det er en interessant debatt. Nådegaver og naturgaver er viktige i kristent lederskap, og det samme er ydmykhet. Men på den andre side gjør nok en kallelse det vanskeligere å innse problemer som kan oppstå når man ikke evner den jobben man er satt til. Dette gjør saken prinsippielt interessant, men også ganske personlig.

Undertegnede fikk etter fire år på Fjellhaug det rådet at han burde ta noen år til slik at han kunne få et kall. Det var en god misjonsmann som kom med rådet, men det var et abstrakt slag i trynet for den yngre misjonskandidaten. Hva er et kall? Det er også et interessant spørsmål, både prinsippielt og personlig. Hvordan formidles det, og kan det lyses ut?

Hvis man lyser det ut, så kan man risikere at man får mange ambisiøse og lite ydmyke søkere. De ydmyke søkerne som man skulle ønske vil muligens ikke søke lederstilliger da. Men uten å lyse ut stillinger utelukker man kanskje bedre kandidater, fordi de ikke er kjent i den indre kjerne.

Saken er også interessant med tanke på stillingen som leder i NLM Ung. Den avgåtte lederen sa i et intervju at hans kall ikke er knyttet opp til en ansettelse i Misjonssambandet, og at det er viktig å skille mellom kall og arbeid. Han mener om at det handler om yrkesmessig proffesjonalitet. Og det er nok mange av oss som forsiktig nikker anerkjennede til slik yrkesetikk...

Og man kan spørre seg om det kanskje ikke er på tide å lyse ut denne stillingen? heldags... -glad og positiv- synes at tiden er inne for et slikt steg, og håper at det skjer... Kanskje det også kunne ført til slutten på den litt provoserende ydmykhetsfloskelsen om ledere som aldri har søkt på noe jobb....

Undertegnede har tidligere søkt på flere stillinger, og lover leserne at han vil la seg ydmyke ved å levere en søknad hvis NLM velger utlysning.... Det er prinsippet som kaller frem en søknad, og i etterkant får vi holde frem prinsippene og jobbe videre der vi er satt....

6 reaksjon(-er):

Bakkesblogg sa...

Halleluja!

Jeg mener at i mange stillinger er det vesentlig at vedkommende som skal ha stillingen har god kjennskap til NLM og har et engasjement for organiasjonen som går ut over 8-16, men det hadde helt klart vært en stor styrke om NLM kunne beygnne å utlyse så og si samtlige stillinger. Jeg er overbevist om at NLM har gått glipp av mange topp kvalifiserte kandidar på grunn av sin personalpolitikk!!!

Inger-Kathrine sa...

Så hjertens enig, så hjertens enig...

Marit og Leif Thingbø sa...

eg må le. Men innlegget er topp. Håper mange av de "riktige" personene leser dette innlegget....ka med å publisere det i "Utsyn"? eg bare spyr....Hilsen ma som har kall, men som aldri har søkt på noe i misjonen men som har sittet ved postkassen og venta på "kallsbrev".....

Anonym sa...

Det handle ikkje om å søka i NLM, men ydmykt vente, og driva aktivt lobby med venner og kjente.....
Geirmund

heldags... sa...

Jeg tror dessverre du har rett Geirmund... Og det er jo et "herlig" paradoks å knytte lobbyvirksomhet og kall sammen. Det er jo nesten fristende å dra en vits om gutteklubben grei...

Anonym sa...

ja, gutteklubben grei, for jenter har jo ikke adgang...

Gleder meg til å se deg som leder av NLM Ung og ikke bare søker (-: