Så det var en lettere oppglødd person som kom tilbake til Stavanger, og ble møtt av denne deprimerende saken på vl.no. Det er riktignok ikke overraskende for undertegnede som har fulgt mye av denne problematikken siden han selv ble misjonærkandidat i 2002 og plassert i 2003. Det skal understrekes at sakene ikke har samme grad av alvorlighet, men mangel på oppfølging og forståelse for frustrasjoner har preget undertegnedes 8 år "knyttet" til organisasjoenen.
heldags... - glad og positiv - vil derfor uttrykke en stor takk til de som tar et steg frem for å sette problemet på dagsorden, og for at de gjør det på en profesjonell og saklig måte. Og så får vi håpe at personalsaker får være personalsaker, og at det er rutiner og oppfølgingen som får et etterlengtet fokus. Det er ihvertfall på høy tid!
Men det er forhåpentligvis en åpning i tunnellen, og kanskje det til og med er muligheter for benytte en rulletrapp, for undertegnede tror ting kan skje hvis man trekker frem visjoner, klarhet og handlinger når man snakker om lederskap, og samtidig ikke bare la det bli med snakkingen!
0 reaksjon(-er):
Legg inn en kommentar