Tiden er inne, og timen er kommet. Listen er ikke fullført, men undertegnede er ferdig med den. Det hele avsluttes altså med at jeg tar nr. 7.Det er med blandede følelser undertegnede herved nedlegger bloggen. Den har på mange måter vært mitt talerør til en verden som ikke burde høre. Det har vært min hobbypsykologiske avsug, hvor ironi, humor, sidesyn, trangsyn, konservativisme og liberalitet har gått hånd i hånd. Man blir nesten litt poetisk på en slik dag - og da innser undertegnede at tiden er inne.
Så dette er mitt siste innlegg. Nr. 431 i rekken. Det har kommet inn 842 reaksjoner på innleggene, og bloggen har hatt over 36 000 unike og nesten 50 000 uforståelige sidetreff siden det første innlegget en høstkveld i 2006. Det har vært stort og rikt, lite og pinlig, og jeg kan bare takke alle mine lesere fra "alleslags" verdens land. Dere har kanskje fulgt meg fra NLM til NMS U, fra land til land og lagt merke til alle mine humørsvigninger og villfarelser.
Det er mange som burde takkes spesielt. Jeg skal prøve å glemme flest mulig, men i disse tider når Peru er nært rent erfaringsmessig så er det liten tvil om at Sverre Hovda må få en takk for at han er så bra på bilder, og en stor takk går også til fam. Bakke fordi de ser på meg som en venn og ikke en kollega. Og ikke minst en takk for et fantastisk opphold i det sørlige vest...
Denne bloggen er nå historie, og det er mange som lurer på om jeg skal begynne med en ny blogg. Det har undertegnede ingen konkrete planer om, men tiden får vise om noe kan forandre på det.. Men det blir i så fall ikke bare som glad og positiv, for 30-tallet har en historie som skulle tilsi tøffere tider. Undertegnede lover likevel å forsøke å holde humøret oppe og positiviteten vedlike, men vil nok muligens og forhåpentligvis forandre image til noe bedre... Men først må han nok skaffe seg en ny mobil, for det har han for tiden ikke. Så nå starter en ny tid uten blogg og uten mobil...
Men uansett; Husk: Smilet er en billig vare. Det gir jeg bort til hvemsomhelst...
Ærbødigst
